Klarte ikke å enes om totalkvote for makrell
Forhandlingene i London er overstått. Et av målene var å fastsette totalkvote for makrellen for 2024, men det lyktes ikke.
I september var norske forhandlere i London for å forhandle om blant annet soneadgang til makrell med kyststatene Storbritannia, EU, Island, Færøyene, Grønland.
Forhandlingene førte ikke frem, og 17.-18. oktober møttes de altså på nytt i London for å enes om totalkvoter på makrell, kolmule og nvg-sild.
Det ble enighet om totalkvoter for kolmule og nvg-sild, som du kan lese mer om her, men ikke for makrellen.
Løsninger på soneadgang
To spørsmål har vært sentrale i forhandlingene om makrell: Prosentvis fordeling av bestanden og adgang til å fiske i andre nasjoners soner.
– Hovedfokus har hittil vært på eierandeler, men sannsynligvis må vi også finne løsninger på soneadgang for å komme fram til en helhetlig løsning, skriver Norges forhandlingsleder fra Fiskeridepartementet, Ann Kristin Westberg, i en e-post til Fiskeribladet.
Forhandler om store verdier
Den samlede fangstverdien av fiskeriavtalene Norge har med andre land, var ifølge regjeringen 61 milliarder kroner i 2022. Av dette utgjorde Norge sin andel 19,5 milliarder.
I 2022 utgjorde makrellen en fangstverdi for 3,8 milliarder kroner for Norge. Nvg-silda utgjorde 3 milliarder, mens kolmula utgjorde 520 millioner kroner.
Ned fem prosent
Den samlede fangstverdien av fiskeriavtalene Norge har med andre land, var ifølge regjeringen 61 milliarder kroner i 2022. Av dette utgjorde Norge sin andel 19,5 milliarder.
I 2022 utgjorde makrellen en fangstverdi for 3,8 milliarder kroner for Norge. Nvg-silda utgjorde 3 milliarder, mens kolmula utgjorde 520 millioner kroner.
Fortsetter på nyåret
Selv om partene nok kan sies å ha kommet noe nærmere hverandre, er det fremdeles et stykke igjen til en løsning, viser forhandlingslederen til.
Ifølge Westberg er UK og Norge nok de to største «makrellnasjonene» blant kyststatene.
– Forhandlingene om makrellen fortsetter i begynnelsen av 2024. Fra norsk side er det viktig at den endelige fordelingsløsningen ikke avviker for mye fra de biologiske realiteter – det vil si hvor mye makrell som faktisk finnes i de forskjellige økonomiske sonene, skriver Westberg.
Utfordrende uten avtaler
Havforskningsinstituttet skriver på sine nettsider at en utfordring for både makrellen, Nvg-silda og kolmule, er mangelen på internasjonale avtaler.
– Dette gjør at fisket har vært langt over rådene de siste årene, og vi ser nå at dette særlig rammer Nvg-silda, der gytebestanden faller under føre-var-grensen, sier Bjarte Bogstad, forsker og ICES-representant ved Havforskingsinstituttet i en pressemelding.
– Overfiske av nvg-sild kan få dramatiske følger
ICES anbefaler en kvote på opptil 390 010 tonn for Nvg-sild. Det er en nedgang på 24 prosent sammenlignet med rådet for 2023.
Kvoterådet for kolmule er 13 prosent høyere enn i 2023, med 1 529 754 tonn.
Fisket i hverandres soner
Siden det ikke viste seg mulig å komme fram til en helhetlig avtale, ble Norge og Storbritannia i fjor enige om en bilateral avtale om å fiske i hverandres soner for 2023. Totalkvoten i år er på 782.066 tonn makrell.
Avtalen som ble skrevet under for 2023 innebar en nedgang fra kvoten i 2022 som var på 794.920 tonn. Det var det samme som havforskernes kvoteråd lå på for 2023, en nedgang på 1,6 prosent fra kvoterådet året før.
Den norske forhandlingsdelegasjonen for makrell ledes av avdelingsdirektør Westberg og består ellers av representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystvakten samt næringsorganisasjonene Fiskarlaget, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Sjømat Norge, Sjømannsforbundet og Sildesalgslaget.